- Den sunneste servelaten smaker helt forferdelig
Servelat er et farsepålegg som vanligvis inneholder 50-60 prosent kjøtt og rundt 20 prosent fett. Det er relativt billig og ofte populært blant barn som matpakkepålegg. Ordet servelat stammer fra det italienske ordet «cervello» som er italiensk og betyr hjerne.
Servelat produsert i Norge består imidlertid som regel av kjøtt av storfe eller svin, i tillegg til at produktet er tilsatt ingredienser som spekk, stivelse, melk og krydder - et klassisk farseprodukt med andre ord.
Løk- og røyksmak
- En god servelat skal ha en lett smak av løk og ulike krydder som pepper, ingefær, muskatnøtt og paprika. Det skal også være en god røyksmak. Når det gjelder utseendet skal det ikke være flekker eller hull i pølsen. Hvis det er lufthull i servelaten, kan den bli grønn hvis den ligger lenge i pakningen, sier pensjonert pølsemakermester Tore Teigen, som er en av Norges fremste eksperter på kjøtt- og pølseprodukter. Teigen har tidligere testet blant annet kjøttdeig, wienerpølser og røkelaks for Klikk.no.
Vi lot Teigen blindteste 9 forskjellige typer servelatpålegg som selges i dagligvarebutikk. Han konkluderte med at Folkets servelat fra Norgesgruppen var den som smakte best, i tillegg til at den har et flott utseende og en riktig konsistens med passe god tyggemotstand.
Sunt eller godt?
Klinisk ernæringsfysiolog Mari Mohn Paulsen har vurdert næringsinnholdet og ingrediensene i de samme servelat-typene som pølsemakeren fikk smake på. Hun mener at den nøkkelhullsmerkede servelaten Gilde Go’ og mager scorer klart best på sunnhet. Den har lite fett, godt med proteiner og lite kalorier pr skive. Den kunne imidlertid gjerne hatt litt mindre salt.
Men hvordan smaker den sunneste servelaten? - Helt forferdelig, mener pølsemaker Teigen.
Dermed oppstår dilemmaet: Skal vi velge pålegg etter smaken eller hva som er sunnest for kroppen?
- Det er helt i orden at barn spiser servelat i blant, så lenge det inngår i et ellers variert kosthold. Men pålegget er rikt på både fett og salt, slik at barnet bør få også andre typer pålegg, sier ernæringsfysiolog Mohn Paulsen.
Les også: