Disse er dødelige

Advarer mot giftig dobbeltgjenger

Fagansvarlig for soppforgiftninger på Giftinformasjonen, Kolbjørn Mohn Jenssen (bildet), har i samarbeid med Klikk.no, Norges sopp- og nyttevekstfobund og Soppherbariet ved Botanisk hage samarbeidet om en komplett og oppdatert liste over de 13 dødelig giftige soppene som vokser i Norge, illustrert med foto av forfatter Per Marstad.

Les også: Her finner du kantareller (med link til soppkart)

Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus, tidligere speciosissimus)

Forgiftning

Dette er verdens giftigste sopp, den inneholder cellegift.

Den såkalte toksiske dosen er lav - det vil si at til og med en liten bit kan være dødelig for et friskt, voksent menneske. Får du i deg spiss giftslørsopp, går giftstoffene raskt til verks, bare timer etter inntak er de lagret i kroppen. Likevel kan det ta lang tid før symptomene viser seg, noen ganger opptil 30 dager.

Du kan få alvorlig forgiftning med nyresvikt, og skadene kan være dødelige. Tegn på forgiftning kommer etter, litt uavhengig av kilder, alt fra 3 dager til 3 uker ettersom. De tidlige symptomene kan oppleves som forbigående ubehag.

Senere kan de alvorlige symptomene inntreffe opptil 30 dager etter inntak. Forgiftningen starter med influensalignende symptomer som tørste, tretthet, og smerter i muskler, mage og nyrer (kan oppleves som ryggsmerter).

Kan utvikle seg til alvorlig nyreskade: Alvorlig nyreskade fører vanligvis først til økt, men senere nedsatt urinproduksjon. Til slutt kan urinproduksjonen opphøre helt. Det er anslått at omtrent halvparten av rapporterte forgiftningstilfeller ender med kronisk nyresvikt som krever nyretransplatasjon for at pasienten ikke skal dø.

Utseende

Varmt okerbrun til rødbrun sopp, 3-8 cm bred og 6-12 cm høy. Hatten er først klokkeformet, senere hvelvet med mer eller mindre spiss pukkel.

Den kan ha sitrongule rester av slør langs hattekanten. Skivene er mettet okerbrune til rustbrune, og ganske fjernstilte. Brune sporer, stilken er tilspisset ved basis.

Kjøttet er først lyst gult, senere rødbrunt. Vokser i sure, fattige barskoger, særlig granskog. I mose i blåbær/granskog. Mer eller mindre vanlig til Sør-Trøndelag.

Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus)

Forgiftning

Inneholder cellegift. Symptomer og sykdomsforløp som spiss giftslørsopp (se over). Meget sjelden.

Utseende

Gulbrun til rødbrun sopp med hatt på 3-7 cm i diameter. Den er gulbrun til rødbrun, og virker fibret. Skivene til soppen er rødbrune, fjernstilte og virker litt tykke. Stilken er først lys gul, senere mer gullglinsende og tilslutt mer rødbrun.

Soppen er sjelden, og vokser gjerne i kalkrike, magre løvskoger. Kan også vokse i barskog. Butt giftslørsopp er funnet i Aust-Agder, Telemark og Vest-Agder.

Hvit fluesopp (Amanita virosa)

Forgiftning

Inneholder cellegift. Spiser du hvit fluesopp, kan du få alvorlig forgiftning med blant annet leverskade. Tegn på forgiftning kommer minst 10 timer etter at soppen er spist. I første fase opplever du magesmerter, oppkast og diaré.

Du kan føle deg bedre en liten stund, før du får tegn på leverskade. Den forgiftede blir sløv og bevisstløs. Leversvikt etter 1-4 dager. Tilstanden kan forverres med koma, blødningskomplikasjoner, hjerneskade og sirkulasjonssvikt.

Ved de fleste forgiftninger med dødelig utgang er dødsårsaken leversvikt, ofte kombinert med nyresvikt. Mye av det nå!! Oslo-omr og nordvest-landet.

Utseende

Hvit hatt, hvite skiver, hvite sporer, stilk og kjøtt. Hatten er sterkt hvelvet, senere utfoldet, klebrig og glinsende. På eldre eksemplarer kan den være noe gulaktig i midten.

Stilken har tydelige vattaktige belter, og nederst en stor og tydelig knoll som er omgitt av en tynn, hvit, fastvokst slire. Øverst på stilken er det ofte en hvit, hengende ring, men denne kan falle av.

OBS: Blir lett forvekslet med sjampinjong, men sjampinjong har aldri helt hvite skiver. Ta sporeprøve hvis du er usikker.

Grønn fluesopp (Amanita phalloides)

Forgiftning

Inneholder cellegift. Symptomer og sykdomsforløp som hvit fluesopp (se over)

Utseende

Olivengrønn-gulgrønn hatt med ørfine radiære linjer. 5-12 cm bred, 8-14 cm høy. Hatt først eggrund, senere hvelvet til utbredt med mørkere radiære striper, silkeglinsende i tørt vær, klebrig i fuktig vær. Hvite skiver, noen ganger grønntonet, står fritt fra stilken (løper ikke nedover i overgang mellom hatt og stilk).

Hvitaktige sporer. Kjøttet er hvitt, lukten urteaktig og honninglignende. Mid smak. Hengende stilk, hvit til grønnaktig ring. Løkaktig oppsvulmet basis på stilk, med vid, sekkeaktig slire som er hvit på utsiden og grønnaktig på innsiden.

Vokser ofte ved løvtrær (bøk, eik, hassel), oftest på næringsrik grunn. Grønn fluesopp forekommer langs kysten fra Oslofjorden til Bergen, men er sjelden. Soppen kan forveksles med grønnkremle, men grønnkremle mangler blant annet ring og knollformet stilkbasis med slire.

Flatklokkehatt (Galerina marginata)

Forgiftning

Inneholder cellegift. Tegn på forgiftning kommer 6-24 timer etter at soppen er spist. Ellers samme som hvit fluesopp (se over).

Utseende

Varmt brun sopp med 1-5 cm bred hatt, 3-7 cm høy stilk. Bredt puklet hatt med bølget og stripet kant. Skivene er middels tette, smale og tilvokste til noe nedløpende.

Rustbrune til lysegrå skiver. Rustbrune sporer. Stilken har ring høyt oppe, og er fibret under ringen. Vokser oftest på død ved, stubber o.l. av bartrær, vanlig på bark- og flislagte lysløyper.

Vokser i hele landet. NB! Denne soppen er svært vanlig på barkfyllinger (hager, borettslag og parker). Kan forveksles med stubbeskjellsopp, som er en god matsopp. Skjellsoppen skiller seg fra flatklokkehatt ved at den har skjellete stilk, imens flatklokkerhatten har en glatt stilk - dette kan være vanskelig å skille!

Sandmorkel (Gyromitra esculenta)

Forgiftning

Inneholder nervegiften gyromitrin som gir alvorlig forgiftning med skader i nyre, lever og hjerne hvis soppen ikke er forvellet eller tørket. Skadene kan etter 5-7 dager få dødelig utgang. Tegn på forgiftning kommer etter 5-24 timer.

Er du forgiftet, får du vondt i magen, oppkast og diaré. Hvis hjerneceller skades, får du kramper, psykose og/eller langvarig bevisstløshet. Kroppen kan også måtte gå gjennom svimmelhet, dobbeltsyn, meget lav puls, høy puls, lavt blodsukker, og nedbrytning av røde blodceller.

Både lever- og nyreskade kan føre til koma. Det er også rapportert forgiftninger ved inhalering av giftstoffer under behandling av soppen. Sandmorkel anbefales ikke lenger til matsopp.

Utseende

Mørkebrun sopp med egenartet hatt som minner om en hjerne i utseende. 5-15 cm bred, 1-5 cm høy. Hatten er mørkebrun og innvendig kamret. Hvite sporer. Kort stilk, nesten hul med hvitt kjøtt.

Sandmorkel er vanlig i barskog over hele landet, spesielt på sandige furumoer og blant bark på hogstflater. Enkelte år finnes soppen i store mengder. Vokser på våren.

Soppen ble tidligere brukt som matsopp etter forvelling eller tørking, men det frarådes nå sterkt. Serveres fortsatt på norske restauranter

Blek sandmorkel (Discina gigas)

Forgiftning

Betegnet som like giftig som sandmorkel, men soppen er beskrevet veldig sjelden. Det er registrert ett tilfelle av forgiftning i Norge etter inntak av blek sandmorkel.

Utseende

Ligner veldig sandmorkel, men er rent brun eller blekbrun. Skilles lettest fra sandmorkel ved fargen på sporene. Vokser på våren/forsommeren.

Gifttraktsopp/Lumsk traktsopp (Clitocybe dealbata)

Forgiftning

Inneholder nervegiften muskarin. Får du en lett forgiftning, er symptomene økt tåre- og spyttsekresjon, magesmerter, økt urinering, hodepine, oppkast og diaré, små pupiller, langsom puls, lavt blodtrykk og synsforstyrrelser fra ett kvarter til to timer etter inntak.

I alvorligere tilfeller oppstår bevisstløshet, kramper, bronkiespasmer, sirkulasjonskollaps, lammelser i armer og ben, og koma. Dødelig i store mengder. Traktsopper og trevlesopper har høyere innhold av denne giften enn rød fluesopp.

Utseende

Lumsk traktsopp er en gråhvit, glatt liten skivesopp. Skivene til lumsk traktsopp er tilvokste til nedløpende skiver, og stilken er hvit. Lumsk traktsopp vokser på gress- og beitemark, ofte i hekseringer.

Soppen er godt kjent på østlandet, trolig vanlig i hele landet. Lumsk traktsopp kan forveksles med andre små, giftige traktsopper på gressplener. Lumsk traktsopp er også forvekslingsart til melsopp, som er en matsopp. Melsopp har imidlertid skiver som blir gammelrosa med alderen.

Vårtrevlesopp (Inocybe patouillardii)

Forgiftning

Som gifttraktsopp (se over).

Utseende

Hatt: 3-9 cm bred, først konisk med innbøyd hattkant, etter hvert mer klokkeformet og med tydelig pukkel, overflate silkefibret, hvit, kremhvit, etter hvert mer og mer teglfarget og fibret.

Skiver: først bleke, litt rosa, etter hvert olivenbrune. Stilk: 3-6 cm høy, 0,5-1,5 cm tykk, jevntykk eller knollformet nederst, hvit til teglfarget. Kjøtt: hvitt, rødnende; lukt svak, ubehagelig søtlig, smak ubetydelig.

Giftig rødskivesopp (Entoloma sinatum)

Forgiftning

Irritasjoner i mage/tarmkanal. Forgiftning med giftig rødskivesopp vil vise seg i løpet av relativt kort tid (1/2-4 timer). Hvis du har spist giftig rødskivesopp vil du kunne få vondt i magen, bli kvalm, kaste opp og/eller få diaré. Diaréen kan i enkelte tilfeller bli blodig.

Utseende

Stor, gulhvit til gråhvit, musserongliknende sopp med utrandete skiver. Unge rødskivesopper har gule skiver som blir rosa når soppen blir eldre. Giftig rødskivesopp vokser på gressmark i løvskog, i parker og lignende, særlig under eik. Soppen er sjelden, den er kun kjent noen få steder fra Halden til Tingvoll på Møre. Giftig rødskivesopp kan forveksles med melsopp, vårfagerhatt og sjampinjonger.

Panterfluesopp (Amanita pantherina)

Forgiftning

Nervegift. Kraftig forgiftning, ikke så dødelig som hvit og grønn fluesopp, men alvorlig. Forgiftning med panterfluesopp vil vise seg i løpet av relativt kort tid (1/2-4 timer). Hvis du har spist panterfluesopp vil du kunne føle uro, opphisselse og ha hallusinasjoner.

Det er også vanlig å kjenne hjertebank, få tørre slimhinner, store pupiller og ikke minst kvalme, oppkast, magesmerter og/eller diaré.

Utseende

Panterfluesopp likner mye på brun fluesopp. Hatten til panterfluesopp er gråbrun til mørk brun med hvite, vortelignende hudlapper og stripet kant. Kjøttet under hatthuden er hvitt, i motsetning til den brune fluesoppens gule kjøtt.

Panterfluesopp har dessuten knollformet stilkbasis med en hvit slire som er valklignende fortykket. Ringen på stilken er tynn og hvit til gulhvit. Soppen har hvite skiver. Unge fruktlegemer av panterfluesopp er omgitt av en hvit hinne (hylle), på samme måte som hos rød og brun fluesopp.

Panterfluesopp trives i muldrik løvskog og i parker langs kysten, men kan også forekomme i barskog. Panterfluesopp kan forveksles med ringløse fluesopper og rødnende fluesopp. Som ung kan den likne en røyksopp.

Vanlig pluggsopp

Forgiftning

Regnes som matsopp i eldre bøker, men spist i større mengder har den forårsaket dødsfall. Hunder er glade i pluggsopp og spiser gjerne eksemplarer om de vokser i plenen. De tåler mindre enn mennesker og dør av giften. Mohn Jenssen anbefaler hundeeiere å rense plenen for sopp.

Hvis du spiser vanlig pluggsopp rå vil du i løpet av kort tid (1/4-2 timer) få vondt i magen, bli kvalm, kaste opp og/eller få diaré. Hos enkelte kan gjentatte soppmåltider med vanlig pluggsopp gi alvorlige allergiske reaksjoner. Dette kan arte seg med blodtrykksfall, pustevansker og/eller bevisstløshet.

Utseende

Vanlig pluggsopp er en brun, traktsopplignende skivesopp med lenge innbøyd hattkant og nedløpende skiver. Soppen får rødbrune flekker ved trykk. Vanlig pluggsopp vokser både i løv- og barskog, i hager og parker, ofte på myr og på gamle stubber. Soppen er spesielt vanlig under bjørk.

Vanlig pluggsopp er vanlig i hele landet, også i fjellet. Soppen har ingen spesielle forvekslingsarter.

Grå blekksopp

Forgiftning

Grå blekksopp er giftig i kombinasjon med alkohol. Forgiftningen vil kunne vise seg hvis du først spiser grå blekksopp, deretter drikker alkohol innen en av de 6-8 påfølgende dagene.

Forgiftningsreaksjonen oppstår kort tid (1/2-2 timer) etter at du har drukket alkohol. Forgiftning med grå blekksopp og alkohol vil gi en antabuseffekt. Dette innebærer hodepine, brystsmerter, karakteristisk rødme i huden, rask pust, pusteproblemer og angst.

Det er sett tilfeller hvor barn har spist rå blekksopp og hvor forgiftningen har vist seg som en antabusreaksjon (uten at det har vært drukket alkohol). I tillegg til å være giftig i kombinasjon med alkohol har forsøk vist at grå blekksopp kan være kreftfremkallende og ha skadelig virkning på forplantningsevnen. Forgiftningen er som regel ikke så akutt, men sette i gang behandling så fort som mulig.

Utseende

Grå blekksopp er en grå, sprø, knippevoksende skivesopp som ofte er å se på gressplener. Karakteristisk for blekksopper er at skivene løser seg opp i blekklignende, svart væske når soppen blir gammel (sporene modnes).

Grå blekksopp vokser ofte i store tuer på gressmark, på morkne stubber eller ved foten av trær. Soppen er vanlig i hele landet, den finnes også i fjellet. Grå blekksopp kan forveksles med matblekksopp som er hvit, sylindrisk og med flisskjell på hatten. Matblekksopp vokser vanligvis ikke i knipper.

Kilder: Mykolog Kolbjørn Mohn Jenssen, Siri Rui ved Soppherbariet, Per Marstad, Helsebiblioteket , Lommelegen (OBS: Mangelfull)