Sommerhytta-søstrene om livet mellom to verdener

Rebeka og Anna Eninga forteller om oppveksten i Steinkjer, følelsen av utenforskap og hvordan «Sommerhytta» ga dem hverandre tilbake.

DRØMMEN: Siden Anna og Rebeka bor langt fra hverandre, håper de hytta kan bli et sted der de kan møtes og ha skikkelig søstertid.
Publisert Sist oppdatert

Latteren sitter løst hos søstrene Rebeka Eninga (23) og Anna Eninga (25). De ler høyt, avbryter hverandre – og ler litt til. Det er vanskelig å ikke bli revet med.

– Vi har sixpack. Ikke på grunn av trening, men på grunn av latter. Vi ler hele tiden, opplyser Anna og bryter ut i enda en latterkule.

Se intervju med Skrellex om 71 grader nord: – Man mister all verdighet i livet (artikkelen fortsetter nedenfor) 

For de to søstrene har oppholdet i «Sommerhytta» på TV 2 vært mer enn bare et TV-eventyr. Det har vært en etterlengtet pause – og et gjensyn med noe de savnet: tid sammen, helt uten avbrytelser.

– Vi har bodd fra hverandre i mange år, så det å endelig få bo sammen i ti uker, det var helt fantastisk. Å ha bestevennen i nærheten hele tiden, uten avstand, sier Rebeka.

– Ja, vi slapp å planlegge å ringe. Vi bare var der sammen. Det var sånn «herregud, dette skjer faktisk». Vi kunne snakke om alt, der og da, uten å måtte ta det igjen senere, legger Anna til.

YRKESFAG: Søstrene hadde ingen erfaring med oppussing, men Rebeka hadde litt kunnskap etter å ha gått bygg- og anleggsteknikk på videregående.

En brå overgang

Men livet deres har ikke alltid vært fylt med latter. Søstrene ble født i Kongo og kom til Norge med familien i 2007. De bosatte seg i Steinkjer i Trøndelag, og det ble omveltende for alle.

– Jeg tror jeg husker mer enn Rebeka. Det var en ganske brå overgang. Du går fra et helt annet miljø og kultur, til folk som ikke ser ut som deg og snakker et annet språk. Det er mye for et barn å forstå og håndtere på én gang, forklarer Anna.

På skolen var forskjellene tydelige.

– Jeg var den eneste i klassen med mørk hud. Da føler man seg fort som en som ikke passer helt inn, sier hun stille.

Opplevelsen av å være annerledes førte samtidig til at søstrene fant ekstra støtte i hverandre.

– Det at vi skilte oss så ut der vi vokste opp, gjorde at vi ble enda nærmere hverandre. Vi hadde hverandre å lene oss på. Hun visste akkurat hvordan jeg hadde det, og jeg visste hvordan hun hadde det, forteller Rebeka.

Les også: «Nyforelsket» Katrine Moholt: – Han er fantastisk

BARNDOMS-MINNE: Søtrenes første jul i Norge. – Vi visste ikke helt hva vi kom til, sier Anna.

To verdener

Hjemme med familien og ute blant andre var som to forskjellige virkeligheter.

– Hjemme snakket vi ett språk og levde én kultur. Ute var det noe helt annet som gjaldt. Det var som å leve i to verdener, sier Anna.

Men det å hele tiden tilpasse seg, har også hatt en pris.

– Når man alltid veksler mellom hvem man er, er man aldri helt seg selv, påpeker Rebeka alvorlig.

Og kanskje nettopp derfor ble deltakelsen i «Sommerhytta» så viktig for dem.

– Der følte jeg at jeg kunne vise hele meg. Du trenger ikke velge. Vi er både litt kongolesiske og litt skandinaviske, men først og fremst er vi bare Rebeka og Anna, oppsummerer hun.

Les også: Dette er endringene og deltakerne i Sommerhytta 2026

FAMILIEKJÆRE: For Rebeka og Anna kommer familien alltid først. Her er de sammen med lillesøsteren Riziki, som i dag er 19 år.

Avstand 

I dag bor de ikke lenger i Steinkjer. Anna har flyttet til Trondheim og jobber i butikk, mens Rebeka bor i Jondal og jobber i barnehage.

Anna har fortsatt kontakt med venner fra oppveksten, men det samme gjelder ikke for Rebeka.

– Jeg har egentlig ingen venner derfra lenger, sier hun og trekker på skuldrene.

Hun tror noe av forklaringen ligger i tiden og stedet de vokste opp i, der det var få med minoritetsbakgrunn.

 – Folk var stort sett hyggelige, men det var likevel avstand. Selv om det kanskje bare var en håndfull som var negative, sitter det igjen. Jeg har tenkt mye på dette i etterkant og innsett at jeg kanskje også var med på å skape avstanden for å beskytte meg selv mot å bli såret, resonnerer Rebeka ettertenksomt.

Anna nikker gjenkjennende.

Les også: (+) Jeg trodde det var oss to, men så dukket det opp en sydentur

STOR FAMILIE: Rebeka og Anna er en del av en søskenflokk på ti. – Vi har alltid passet litt ekstra på hverandre, sier Rebeka.

Fant tilbake 

I dag er mye annerledes. Gjennom «Sommerhytta» føler søstrene at de ikke bare fikk vise hvem de er, men at oppholdet har gitt dem ekstra mye. 

– Jeg tror det viktigste for meg er at jeg har blitt bedre kjent med meg selv, sier storesøster Anna.

SPENNENDE: Det ble mye jobb og slit, men først og fremst synes jentene det var gøy og inspirerende å være ned på «Sommerhytta».  

For lillesøster er svaret klart:

– Det beste var hundre prosent å få være med søsteren min. Hun får fram det beste i meg. Vi har hatt det så gøy og ledd så mye.

Anna nikker og ler.

– Ja, det er mye latter. Vi fikk bli kjent med hverandre på nytt. Det betydde mer enn du aner, sier Anna og smiler til søsteren sin.